KiB inviterer tilbake: Eirik Senje – en utstilling i Atriet på Kunstskolen i Bergen

 

Åpning Fredag 12. april kl. 18.00 – 21.00
Øvrige åpningstider:
Lørdag kl. 12.00 -17.00
Søndag kl.12.00 -17.00
Fredag 12. april, kl 18.00, åpner vi semesterets siste separatutstilling i Atriet, med tidligere KiB student, Eirik Senje.
Utstillingen, «Parasol», er en del av utstillingsprogrammet til KiB hvor publikum kan oppleve utstillinger med tidligere studenter, som er under utdanning, nyetablerte eller mer etablerte kunstnere.

Eirik Senje arbeider tverrfaglig, hvor både tekst, tegning, maleri, skulptur og installasjon er en del av hans kunstneriske praksis.

Arbeidene til Senje kan opptre kryptiske i møte med publikum, som om de holder på en hemmelighet, eller tilhører et univers som operer med sitt eget språk, symbolikk, sine egne regler og logikk.
Utstillingstekstene kan oppleves som en slags prolog til verkene, og utstillingen som en manifestasjon av kunstnerens stille monolog og tankestrøm.

Arbeidene hans varierer i uttrykk, teknikk og omfang. Som bruddstykker i et fragmentert narrativ, forteller de samlet en historie som oppleves ulik for hver betrakter.

Eirik Senje (f. 1982) bor og arbeider i Oslo. Han var student ved Kunstskolen i Bergen fra 2005-2007, og fullførte sin mastergrad i billedkunst ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2012.
Arbeidene hans har blant annet blitt vist på Galleri K, WIELS Project Room, Kunstnerforbundet, Kunsthall Oslo, Norsk Billedhoggerforening, Momentum Biennalen 2019: The Emotional Exhibition (F15, Moss), Norsk Skulpturbiennale 2017 (Vigelandmuseet, Oslo), Kunsthall Oslo (2017), Tegnebiennalen 2016. I 2019 var Senje artist-in-residence ved WIELS Residency Programme (Brussel). Eirik Senjes arbeider er innkjøpt av Nasjonalmuseet, Oslo kommunes kunstsamling, og Christen Sveaas’ kunstsamling.
Tekst til utstillingen, av kunstneren:

It encroached upon me. Encroaches. I couldn’t say when or to what end, or even how or by which chain of events it began – or became I should say, rather. 

Indeed, it had arisen in me but gradually; not welling up in me, not like a storm, or a bursting forth from the ground of something like a source; but subtly – insidiously even – like damp in a basement. I never had any say in it, as far as I can remember. 

And when in fact it had arisen, and become, as it were, fact, I had become aware of this arising in me, only after said fact and its consequences. 

But during the times leading up to that moment… 

Which is not right, I don’t think…  

No, there was no ‘moment’, per se. 

And even had I thought, or even believed, it would have made no difference at all to that reckoning. 

‘Times’, I say… 

And regardless, as it stood, it had arisen in me, and I had spoken the words, not knowing if they had left my lips or when, seeing how these were now but memories. 

In which, for obvious reasons, I put little stock,  

However, 

Memories, that is, seemingly. Very indulgently, I even say this twice. 

The realities they contain, be they based in externalities or not, 

Realities…  

Realities? Can that be right? Is that what it says here? 

No, I think not. 

They had come to me ‘as real’, in the sense of, being as they are, delineations of the imaginable – ‘my’ imaginable I should say, rather; not anyone else’s. Not as far as I can tell. Mine own, beyond which my shoes will refuse to take me. And these are My shoes; they belong to Me alone. 

And I say this knowing that someone may very well pry them from my corpse one day, after I cease, then to put them to their own uses, poorly fitted though they may be. And I say it also knowing how they (the shoes) make my feet very sore, which may indeed indicate that perhaps they are not my own shoes after all, seeing how ill they fit me. And knowing how, I say it also, this raises further questions, by which some may find cause for alarm. I not. I cannot let this concern me. I will speak of it no more. 

And anyhow, the words are lost to me now. 

All I remember – if indeed I ‘remember’…  but let us not harp now on that point, indulging in it as if it were something sweet and succulent, 

Remembrance: The faintest trace of the taste they left on their passing my lips.  

The words. 

‘Words’ I say,  

Thinking of them as words; even knowing how they may indeed have been something else altogether? 

That is to say. An echoing. Like ripples on a pond. From the landing of a bird perhaps, or several birds, or the skipping of a stone, or the sounding of a bell. The ‘words’, as I name them, not knowing if they were words or something else, for which ‘words’ are but the mode I employ, analogous to the thing they purportedly refer, which is its own hurdle by itself and not something to be taken lightly. And, let me assure you, that I do not. 

‘Thinking’, I say. 

‘These are like words’  

I say 

‘These are like these words’ 

And I say no more; as far as I can remember, this is all I ever say. 

All I can say? 

All I dare say? 

Like this, I put them forth; like the second sounding of a bell. 

They pass my lips… 

And then the taste. 

I think this happened, or something like it; or something, at the very least. That’s all I’m told, sometimes, that there was something. Something like something like this. They won’t let me in on what, sometimes. Other times, they may be more specific, but this comes with its own set of … questions? 

And on the tongue, it must have been, surely… the taste. But the lips also, which having to be passed of course, at least by some accounts; or even in the alternate case; which is not purely theoretical I say; not, and not even then, merely incidental in this regard. It should be said. And so I mention it therefore, that they as well, the lips, would likely have been involved, after a fashion, and should not be left out, even as I have mentioned them previously and by my own reckoning several times. 

Like in a kiss? Does that make sense? Or like licking a battery to see if it’s live?  

Can that be right?  

No, I think not.  

No, that’s something else. 

Forget all about that. 

But the taste, at least, I would describe to you, even as I fail to do the other things. I could do so with ease, it would be my privilege. 

Eirik Senje 2024

ÅPEN DAG

ÅPEN DAG PÅ KUNSTSKOLEN I BERGEN
Tirsdag 20. februar inviterer vi deg til å komme på besøk til oss på KiB.
Vi holder åpent fra 12:00 – 18:00
Her får du muligheten til å se hva studentene jobber med, få omvisning på bygget og informasjon om skolen.
Program:
12:00-18:00
Utstilling
Videovisning i Ballsalen (3.etg)
Se rundt i bygget hva 1. og 2. året jobber med
14:00-15:00
Workshop i hjørnerommet (1. etg)
16:00
Åpning av utstilling
16:30
Samtale med lærer og kunststudenter
Om skolen:
Kunstskolen i Bergen er godkjent som toårig fagskole, og har 54 studieplasser.
Vi tilbyr en 2-årig fagskoleutdanning i visuelle kunstfag. Studiet passer for deg med interesse for visuelle fagområder som for eksempel kunst, design og arkitektur.
En fullført og bestått utdanning ved Kunstskolen i Bergen gir graden høyere fagskolegrad. Du kan oppnå generell studiekompetanse hvis du har fullført og bestått 2-årig akkreditert fagskoleutdanning. Studentene har rett til stipend og lån fra Statens Lånekasse. Skolen er medlem i SAMMEN (Studentsamskipnaden på Vestlandet).
Søknadsfrist 15. april for studieplass 2024-2025

Tidligere KiB student?

Tidligere KiB student?

Vi ønsker å synligjøre arbeidslivsrelevansen for studiet på KiB og ønsker derfor å høre fra deg som har vært student hos oss. Dette gjelder alle våre tidligere studenter som gikk ut av skolen fra 1988 til 2023.
Håper du vil sette av to minutter til å svare på vår undersøkelse:

https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSfz4WvfFhOK2HUq9EI0u07ikYuu6p8UN-3YUisy0T9TZcDsCg/viewform?usp=sf_link

KiB inviterer tilbake: Bente Valentinsen Dankertsen – en utstilling i Atriet

Kunstutstilling med Bente Valentinsen Dankertsen 01.12 – 03.12

Åpning fredag 01.12 kl. 18.00 – 21.00
Øvrige åpningstider er
Lørdag kl. 12.00 -17.00
Søndag kl.12.00 -17.00
Fredag 1. desember, kl 18.00, åpner vi semesterets siste separatutstilling i Atriet, med Bente Valentinsen Dankertsen, som var student ved skolen fra 1988-1990.
Utstillingen er en del av utstillingsprogrammet til KiB hvor publikum kan oppleve utstillinger med tidligere studenter, som er under utdanning, nyetablerte eller mer etablerte kunstnere. Vi arrangerer også utstillinger med ulike samarbeidspartnere.

Kunstneren sier selv om utstillingen:

«Min far gikk på Bergen Kunsthåndverksskole, men det endte med at han på det sterkeste frarådet meg til å satse på kunsten. Det holdt noen år før jeg bare fulgte mitt eget hode og begynte på Bergen Kunstskole (1988-1990.) Siden har kunsten vært mitt levebrød. Fattig ja, men verd det.
Jeg har tre barn og muligheten til å ta akademiet ble ikke mulig av økonomiske grunner. Men så meget senere var det min tur. Jeg avsluttet min bachelor i Tromsø 2022. Helt toppers. Lærte mye, men ikke minst å stole på meg selv og min kunst. Det å gå langt utenfor sin komforsone er nyttige saker.

Jeg begynte med materialet hjorteskinn i 2019. Litt tilfeldig, men det har nok ligget der en driv til å snakke om materialer og gammelkulturhistorie, men og vårt bruk og kast samfunn.

Materialet hjorteskinn:
Jeg jobber med en spennende krysning av grafitt, skulptur og kunsthåndverk, og spørsmål omkring vår bruk av naturressurser er en rød tråd gjennom hele mitt kunstnerskap. Folk har garvet skinn lenger enn vi har kunnet registrere. Læret/skinnet har en lang levetid og det er funnet huder som har holdt seg i nesten perfekt tilstand i mer enn 3.000 år.
En sentral del av kunstnerskapet mitt er diskusjonen rundt menneskers sløsing med naturressurser. Ved den etablerte hjortejakten blir hjortehuden ikke tatt vare på av jegerne.
Ved å hente opp gamle teknikker og sette dem sammen med moderne uttrykksmåter, prøver jeg å knytte bånd til dagens levevis. Hele tiden mens bevaringen av økosystemene og naturressursene har hovedrollen. Utforskningen av materialet, samtidig som det har en sterk påvirkning på oss, gjør det utfordrerne og spennende å jobbe med. «

Her er en omkamp byen fortjener: Ikke riv Sølvvarefabrikken i Kaigaten, la den heller gjenoppstå som en levende kulturinstitusjon

I Kaigaten ligger et forfallent hvitt bygg du kanskje har sluttet å legge merke til.
Det har ikke alltid vært like stille i korridorene her.

Bergen kommune kjøpte «Sølvvarefabrikken» i Kaigaten for drøye 50 millioner med formålet om å lage en middelalderpark som skal synligjøre Nonneseter kloster. Rivningskostnadene er høye, så kommunen har ikke kunne prioritert det enda. Nå ønsker Vestland fylkeskommune å bidra økonomisk til prosjektet.

Dersom bygget ikke rives, så er spørsmålet hva det skal brukes til? Kommunen kan bli fristet til å selge bygget, trolig med tap. Det vi får da er vel noen nye kontorer og kanskje enda en kjedekafe eller lignende. Trenger vi dette?

Men hva med å benytte bygget til kultur- og utdanningsformål? Kunstskolen i Bergen er en ideell organisasjon som har vært med på å utdanne byens kunstnere siden 1988. I dag leier vi midlertidige lokaler i Marken 37 og har utsikt mot kulturminnene. Hva om KiB kunne flyttet inn der? Da sikrer vi oss en sentrumsnær kunstskole midt i «kunstaksen». Her kan det i tillegg til undervisningen skje utadvendte aktiviteter til glede for byen samtidig som kulturminnet blir tilgjengeliggjort og bevart!

 

Å rive bygget er ikke en god ide for kulturbyen Bergen

Historien til dette bygget og plassen rundt det går helt tilbake til 1100- og 1200-tallet og er med på å fortelle en viktig del av byen vår sin historie. Her lå Nonneseter kloster, hvor i dag bare et korkapell og tårnfoten i dag er bevart. Imellom disse to kulturminnene finner vi et annet kulturminne; Sølvvarfabrikken. Dette er et eksempel på bevart industriarkitektur fra området og er med på å fortelle en annen viktig del av vår historie.

På hele denne tomten står det kulturminner som bør bevares, men det er vedtatt å rive Sølvvarefabrikken. Det er lett å forstå et ønske om å gjøre Nonneseter kloster mer synlig. Men når planen er å rive et annet kulturminne for å få dette til, så blir det helt feil.

Vi mener at dette ville være det perfekte stedet for byen at Kunstskolen i Bergen har sin aktivitet; kunstutdanning, gratis sommerskole for barn og unge, utstillinger, kurs, kulturdebatter, seminarer, forelesninger, akt- og krokikvelder, samtaler om kunst og kultur, osv: Hva om dette fikk plass i den gamle Sølvvarefabrikken i Kaigaten? Vil ikke det være mye bedre for byen vår enn å rive bygget?

Åpen og gratis forelesning med Geir Stjernholm Uldal: Den virkelig gamle religionen – kunst og religiøse forestillinger i europeisk steinalder

20. september kl 18:00: Velkommen til høstens første åpne forelesning på Kunstskolen i Bergen!
Foreleser: Geir Stjernholm Uldal
«Den virkelig gamle religionen – kunst og religiøse forestillinger i europeisk steinalder»
Geir Stjernholm Uldal er en selvlært nerd med bokutgivelse om nyreligiøsitet og et interesseområde som spenner fra steinalderkunst til populærkultur med spesialinteresse for tegneserier.
Forelesningen er gratis og åpen for alle!

KiB inviterer tilbake: Torunn Skjelland – en utstilling i Atriet

Åpning Fredag 29. september kl. 18.00 – 21.00
Lørdag kl. 12.00 -17.00
Søndag kl.12.00 -17.00
Fredag 29. september, kl 18.00, åpner vi semesterets første separatutstilling i Atriet, med tidligere KiB student, lærer og rektor Torunn Skjelland.
Utstillingen er en del av utstillingsprogrammet til KiB hvor publikum kan oppleve utstillinger med tidligere studenter, som er under utdanning, nyetablerte eller mer etablerte kunstnere. Vi arrangerer også utstillinger med ulike samarbeidspartnere.
Kunstneren sier selv om utstillingen:
SKETCHES FOR ART PROJECTS viser bruddstykker av prosesser – noen avsluttet, og noen pågående. Resultat er en maksimalistisk maleriinnstallasjon med fragmenter av ulike prosesser som består av maleri på lerret, vegg, tekstiler og silkeskjerf
Kunstskolen i Bergen ligger mitt hjerte nær. Jeg har selv vært student der, og jeg har undervist på skolen i nærmere ti år. Jeg har også vikariert som rektor.
Kunstskolen i Bergen er kanskje det som har preget meg mest som kunstner. Fraser som ble sagt, inngang til prosesser, mentale verktøy – alt dette bruker jeg fortsatt i mitt virke som kunstner. Det er med mye entusiasme jeg skal vise arbeider som omfatter skolens store mantra: Prosess.
Torunn Skjelland (f. 1975) bor og arbeider i Oslo og har sin utdanning fra Kunstskolen i Bergen (1995-1997) og Kunsthøgskolen i Bergen (1997-2001)
Skjelland har gjennomført mange offentlige oppdrag og har en svært aktiv utstillingsvirksomhet.

Studiestart i august

Studiestart på KiB til høsten:

 

Studenter på 1. året starter 23. august kl 10:00

Studenter på 2. året starter 24. august kl 10:00

Vi gleder oss!

Avgangsutstillingen 2023

Velkommen til avgangsutstillingen til Kunstskolen i Bergen 2023:
Melodiøs kakofoni
Vernisassje: fredag 26. mai kl. 18.00
Øvrige åpningstider:
lørdag 27. mai kl. 12.00-17.00
søndag 28. mai kl. 12.00-17.00
Årets utstillere er:
Henrik Andersen
Joakim Eide
Malene Flem
Pernille Fosse
Sara Guttormsen
Markus Günther
Ingeborg Haddal
Tobias Heggdal
Daniel Heggelund
Ingrid Helland
Tobias Hellesund
Alisa Hulsbeek
Patrik Johnsen
Camilla Kløv
Ranveig Landro
Ingvild Mandrup
Hanne Oftedal
Kaja Pettersson
Ami Ronold
Monika Solemdal
Vebjørn Stenersen
Ask Thorsen
Anne Tvedt
Embla Veum
Erik Staveland Øye

Åpen og gratis forelesning med Geir Stjernholm Uldal: Sjamanisme, galskap og Outsiderkunst

Velkommen til årets andre åpne forelesning på Kunstskolen i Bergen!
Foreleser: Geir Stjernholm Uldal
«Sjamanisme, galskap og Outsiderkunst»
Dette sier Geir om forelesningen:
«Outsiderkunst, også kalt Art Brut, har fått mye oppmerksomhet de siste årene, men har vi plass for outsiderne hos oss? Til sammenligning ser vi litt på hvordan annerledeshet blir verdsatt i tradisjonelle kulturer.»
Geir Stjernholm Uldal er en selvlært nerd med bokutgivelse om nyreligiøsitet og et interesseområde som spenner fra steinalderkunst til populærkultur med spesialinteresse for tegneserier.
Forelesningen er gratis og åpen for alle!